Intensjonsmetoden

I IoPT (Identitetsorientert PsykotraumeTeori) er det en hovedmetode som anvendes og den heter Intensjonsmetoden. Utførelsen av intensjonsmetoden kaller vi et Selvmøte. Metodens funksjon er å aktivere klientens egne selvhelingsevner. Det er ingen andre enn klienten selv som kan møte og føle sine egne avspaltede traumefølelser. Den baserer seg på en menneskelig sans vi på fagspråket kaller Resonans. Intensjonsmetoden anses som en helhetlig metode som bearbeider kropp og psyke, og er et flergenerasjonelt fenomen som kan omfavne opp til 4 generasjoner med fastlåste følelser og relasjonsdynamikker. Intensjonsmetoden er utviklet av Dr. Franz Ruppert som er doktor-psykolog og professor i psykologi ved Universitetet for anvendt vitenskap i München.

Metoden kan utføres i gruppe eller en-til-en, både med fysisk tilstedeværelse og online. Noen foretrekker førstnevnet for det er lettere å «skjule» seg i mengden eller være i samme båt. Andre foretrekker sistnevnte for å unngå eksponeringen.

Intensjonssetningen

Klienten møter til selvmøtet med en intensjon i form av en setning bestående av elementer, ord og tegn. En tegning kan også brukes som element hvis det egner seg bedre til å beskrive. Intensjonssetningen er det klienten ønsker for seg selv for dette selvmøtet. En setning kan gjenbrukes i flere selvmøter da problemstillinger i psyken kan ligge i mange lag og må tilnærmes fra flere vinkler. Fra denne intensjonen velges det maks 3 elementer (ord/tegn/tegning). Intensjonssetningen må inneholde ordet «Jeg» og dette ordet MÅ også velges som et av elementene. Et selvmøte uten et «Jeg» går fort av skinnene. Intensjonen eies ene og alene av klienten. Den skal ikke dikteres av andre. Den må komme naturlig fra klienten i resonans med seg selv. Ikke en gang terapeuten kan kommenere eller korrigere på intensjonssetningen. Den skal stå slik den blir utformet, selv med eventuelle skrivefeil.

Det er ingen grenser for hvilket tema klienten kan ønske å ta opp og utformer intensjonssetningen deretter. Eksempler på intensjonssetninger:

Jeg vil skjønne smertene i ryggen
Jeg vil ha bedre relasjon med barna mine
Jeg vil meg
Jeg vil slutte å drikke
Jeg trenger en partner
Jeg er redd for sjefen

Gruppeselvmøtte

Det er flere roller i et gruppeselvmøte:

Klient: Den som eier selvmøtet og som stiller med intensjonen. Klienten er kapteinen på skuta, den som bestemmer ferden.
Terapeut: Den som fasiliterer selvmøte og tilrettelegger for optimale forhold for klientens selvhelende egenskaper. Terapeuten er losen som kjenner farevannet
Resonansperson: Den som får oppgaven å speile klientens psyke ved å ga i resonans med det elementet fra intensjonssetningen den får tildelt. Det er i utgangspunktet maks 3 deltagende resonanspersoner med i hvert selvmøte. Det kan tas inn ytterligere resonanspersoner hvis det mistenkes identifikasjon i klientens psyke.
Observatør: De som ikke blir valgt som resonanspersoner blir ansett som observatører og vil overvære selvmøtet uten innblanding.

Selvmøtet utføres på følgende måte:

Klienten skriver opp intensjonen på en tavle eller lignende så hele gruppa kan lese den, og leser den deretter høyt. På et onlineselvmøte skrives setningen i navnefeltet til klienten eller i chatfeltet.
Deretter streker klienten under de maks 3 elementene som skal inngå i selvmøtet. Disse elementene skrives enkeltvis på lapper/post-its. Online så skrives ordene enkeltvis i chatfeltet.
Klienten henvender seg så til utvalgte (av klienten selv) personer i gruppa om de vil resonnere elementene. Det gjøres på formen «Vil du gå i resonans med ordet Jeg?». Personen som blir spurt kan fritt svare ja eller nei.
Når de maks 3 resonanspersonene er utvalgt så fester de lappen som representerer elementet de skal resonere på seg selv. Online skrives elementet i navnefeltet til resonanspersonen.
Klienten kjenner inn, finner balanse i seg selv og starter selvmøtet ved å si «Jeg er klar».
Klienten gir resonanspersonene 1-2 minutter til å tune inn. Resonanspersonene beveger seg rundt i terapirommet slik det kjennes riktig. For eksempel legger seg ned, stiller seg i et hjørne, søker nærhet med klient eller andre resonanspersoner, eller skaper avstand. Dette er viktig informasjon og viser et bilde av det innbyrdes forholdet mellom de aktive delene i klientens psyke. Det er ofte en rigid konstellasjon og viser et suboptimalt bilde av klientens psykiske funksjon. Hver resonansperson representerer enten en sunn del, en overlevesesdel eller en traumedel (mer om de forskjellige delene her)
Deretter henvender klienten seg til en og en resonansperson i rekkefølge etter eget ønske. Resonanspersonene forteller hva de kjenner på. Det kan være bilder, kroppslige symptomer, emosjoner osv.
Hensikten med dialogen er at resonanspersonene speiler minner og opplevelser som klienten har spaltet av og er utilgjengelig for klientens egen bevissthet eller forvrengt. Den optimale dialogen oppstår når den gjøres i resonans med hverandre, klient og resonansperson deler med hverandre ved å kjenne etter. Det skal helst ikke være et tankestyrt intervju. Dette gir rom for klienten å anerkjenne og gå i følelsesmessig kontakt med det som har vært skjult og gjennom det bli bedre kjent med sitt sanne Jeg, sin egen smerte, og sine overlevelsesmønstre og livsillusjoner.

I klientens dialog med resonanspersonene skapes det bevegelse i det rigide og suboptimale utgangspunktet. Bedre forholdet mellom delene, fri de fra overlevelsesoppgaver, fri de fra å bære følelser, se de, anerkjenne de så de kan transformeres til sunne deler.
Teraputens oppgave er å støtte klienten. Hjelpe til å tolke det som utspiller seg hvis klient finner det forvirrende, hjelpe klienten videre hvis den står fast og foreslå setning klienten kan si til delene sine for å skape kontakt og klarhet om virkeligheten.

Klienten bestemmer selv når selvmøtet skal avsluttes. Det kan være fordi:
klienten har fått nok
klienten er på et godt sted og er fornøyd med det den har oppnådd
resonaspersonene ikke har noe nytt å dele og selvmøtet mister framdrift
Varigheten på et selvmøte bør ikke overstige 90-100 minutter, men varer som regel over 60 minutter.
Klienten løser ut resonanspersonene ved å henvende seg til hver enkelt og sier «Takk for at du resonerte Jeg, nå er du Thomas igjen». Resonanspersonen tar da av seg lappen og gir den til klienten. Online endres navnefeltet fra intensjonselementet tilbake til resonanspersonens virkelige navn.
Deretter kan resonanspersonene dele om det er noe mer de sitter på hvis klienten ønsker å åpne for det.
Det hele rundes av ved at selvmøtet «lukkes». Da skal opplevelsen få lov til å virke uforstyrret i klienten og selvmøtets innhold skal da ikke prates mer om.
I dagene i etterkant (integrasjonsfasen) kan klient kjenne på kroppslige og emosjonelle reaksjoner. Noen legger lappene med intensjonselementene fra resonanspersonene på et synelig sted for å holde opplevelsen i bevisstheten. Det anbefales ikke at klient forteller om selvmøtet til kjente og kjære, eller aggerer på den nye kunnskapen som har kommet opp før det hele har fått landet der det skal. Klient kan alltid ta kontakt med terapeut for hjelp og støtte.

En-til-en selvmøte

En-til-en selvmøte utføres etter samme mal som gruppeselvmøte, men med noen distinkte forskjeller:
Klient går selv i resonans med intensjonselementene
Ved fysisk tilstedeværelse kan det brukes egne markører som representerer elementene (kjønn, orientering, avstand i mellom elementene, plassering i rommet). Dette for å gjenskape det samme rigide og suboptimale bildet av klientens psyke, tilsvarende utgansgspunktet i et gruppeselvmøte. Online kan klient eventuelt finne gjenstander i rommet som markører. Det å stå på/holde i markørene kan hjelpe klient å gå i resonans med egne intensjonselementer.
I et en-til-en selvmøte er ofte terapeut mer aktiv og i dialog med klient. Terapeut kan også gå i resonans med et intensjonselement for en kort tid hvis det er hensiktsmessig.

Tilbake