Offer-overgriper dynamikker

"Hvis et menneske blir traumatisert av et annet menneske, er det ene mennesket en traumeovergriper og det andre et traumeoffer. Traumeovergriperen er nødt til å utvikle overgriperholdninger for å slippe unna bevisstheten om at de er overgripere. På samme måte må ofre utvikle offerholdninger for å som overlevelsesstrategier for å slippe å oppfatte seg som ofre."
Dr. Franz Ruppert «Jeg vil leve, elske og bli elsket» 2021
Offer-overgriperdynamikker oppstår og utvikler seg i tilfeller der offer er i et avhengighetsforhold til overgriper og oppholder seg i et vedvarende felleskap de ikke kan/vil forlate:
-
Barn – foreldre/omsorgspersoner
-
Partner – partner
-
Elev – Lærer/skole
-
Ansatt – Leder/bedrift
-
Innbyggere – Stat
De mest alvorlige dynamikkene oppstår gjerne mellom barn og foreldre/omsorgspersoner ettersom avhengighetsforholdet/makt-ubalansen er så stor og det faktum at barna elsker sine overgripere. Samtidig har barn mindre psykisk kapasitet som gjør at det fortere blir følelsesmessig overveldet (traumatisert).
Hverken som offer eller overgriper er man i stand til å leve et autonomt liv. Offeret trenger overgriper og vice versa.
Et av de sentrale motivene for å aktivere overgriperen i seg er frykten for å bli alene. Overgripere stoler ikke på at noen frivillig oppsøker dem, blir hos dem, tåler dem eller vil tilfredsstille deres umettede behov. De tror de bare kan sikre seg med list og vold. Mange overgripere har hatt en ensom barndom.
Offerholdninger
På offerets side må det utvikles holdninger/mønstre/forklaringer som er illusjoner for å holde ut det å være et psykotraumeoffer.
Eksempler på offerholdninger:
-
Gir seg selv deler eller hele skylden for hendelsen/berettiger seg selv som offer
-
For barn – Jeg var et slemt barn/ikke verdig mine foreldres kjærlighet
-
Voldtekt – Jeg burde ikke kledd meg så utfordrende
-
-
Tier om hendelsen/beskytter overgriper
-
Krever ikke oppreisning
-
Tar overgriper i forsvar (jeg trenger han og han trenger meg)
-
-
Skammer seg over egen lidelse
-
Fortrenger eller bagatelliserer hendelsen. «Jeg har det bra».
-
Er sterk.
-
«Det som ikke dreper meg gjør meg sterkere»
-
Forakte egen «svakhet»
-
-
Undertrykke eget sinne og behov for hevn
-
Identifiserer seg med overgripers behov og perspektiv
-
For å forstå sin overgriper
-
-
Hyller/har medlidenhet med sin overgriper
-
Stockholmsyndromet. Sympati for overgriper
Overgriperholdninger
På overgripers side må det utvikles holdninger/mønstre/forklaringer som er overlevelsesillusjoner som forsvarer sine egne handlinger. Det å være overgriper er traumatiserende mot egen organisme. Man kan være overgriper av eller uten eget valg.
Eksempler på overgriperholdninger:
-
Benekte egen skyld og ansvar
-
Legger all skylden på offeret (se hva du får meg til å gjøre)
-
Håner offeret (i avsky over egne offerholdninger)
-
Rettferdiggjøre egen handling
-
I Guds navn
-
Overgrep i kjærlighetens navn
-
-
Skaper følelser til å være presset/tvunget til handlingen (hadde ikke noe valg)
-
Nummer egne følelser for handlingen og/eller medfølelse for offeret
-
Føler seg selv som offer
-
Medovergriper gjennom å bifalle andre overgriperes handlinger, i frykt over å miste
Offer blir overgriper
Som oftest ender offer også å bli overgriper, enten mot seg selv eller andre.Spisevegring: Egen overgriperdel vil undertrykke og utslette offerdelen som kroppen representererAutoimmune sykdommer: Immunforsvaret angriper friske celler i egen kropp. Den biologiske representasjonen.Tilknytningstraume I: Et barn som har opplevd at nære relasjoner er farlig kan vokse opp og bli en forelder som holder emosjonell avstand og dermed forstyrrer tilknyttningsprosessen til egne barnTilknytningstraume II: Et barn som har ikke har mottatt kjærlighet fra sine foreldre vil bli overveldet som voksen over å bli forelder til et barn som trenger hans/hennes kjærlighetMobbing: Offer utvikler i spaltingen overgriperholdninger. Er det ikke mulig å ta dette ut mot den egentlige overgriperen så kan det gjøres mot andre svakere personerOffer-overgriper-spaltinger finnes hos alle mennesker som er en del av et slikt tilknytningssystem og kan videreføres i generasjoner i en familie.



